Slagstad hamrer igjen

I dagens Aftenposten skriver professor emeritus Rune Slagstad nok et innlegg om utbyggingen av Oslo-sykehusene. Og som den gode bergenser og samfunnsviter Slagstad er, skriver Slagstad langt. Det hadde han egentlig ikke trengt å gjøre, for det meste han skriver har stått på trykk tidligere. I Aftenposten, Klassekampen, Morgenbladet, Tidsskrift for den norske legeforening mv.

Det er særlig to forhold i Slagstads kronikk som øker dens underholdningsverdi:
1) Hypotesen om de ansiktsløse helsebyråkratene.
2) Hypotesen om et helsebyråkrati som unndrar seg demokratisk styring og kontroll.

Hypotesen om de ansiktsløse helsebyråkratene

Slagstad har flere ganger skrevet om det han kaller de «de skjulte strategene» i offentlig styre og stell. Maktmennesker med en personlig agenda om å skape og bygge katedraler i samfunnet med navneskiltet sitt på, som tok plass i lederposisjoner i den sentrale statsforvaltning og direktørstillinger i statlige foretak med dette for øyet. Posisjoner der de ikke trenger å komme frem i lyset og forsvare sine planer i offentligheten. ‘De ansiktsløse byråkratene’ som vet at makten sitter i statsapparatene og de store statlige foretakene og ikke i de folkevalgte organer, avisspaltene, fjernsynsskjermene og i offentlige debatter. Eller «doldisbyråkratene» som Slagstad har valgt å kalle dem.

Og den største doldisbyråkraten av dem alle, selve symbolet på den ansiktsløse byråkraten og skjulte maktpersonen i helse-Norge, det er OUS-direktør Bjørn Erikstein. Eller imperiebyggeren på Gaustad som Slagstad i 2012 valgte å kalle ham. Storfisken.

Eneste problemet til Slagstad var at jo mer han hamret på Erikstein i Klassekampen, Morgenbladet, Aftenposten og Tidsskrift for den norske legeforening, jo synligere og mer åpen viste det seg at Erikstein var som direktør i OUS. Erikstein forsvarte sine byggeplaner i hovedstadens aviser, han møtte opp til TV-debatt i NRK, han stilte opp i debatt i Litteraturhusets stappfulle storsal, han var i Dagsnytt 18, offentlige åpne høringer og så videre.

Slagstads kardinaldoldis, viste seg med andre ord å være den mest synlige og offentlig aktive sykehusdirektøren landet hadde sett siden den legendariske Knut Schrøder ved UNN herjet i mediene. For Erikstein hadde i aller høyeste grad et ansikt, han hadde til og med skjegg, og han ble etter hvert gjenkjent – og tidvis utskjelt – på både tog og torg av forbipasserende.

Og overraskende nok: Saumfarer man historikken så ble planer for Gaustad nevnt i offentlighet før Erikstein ble ansatt og tiltrådte som direktør. «Rikshospitalet, Universitetet i Oslo og Ullevål er bundet sammen av en kort trikketur. Nå ønsker de å samle seg i et gigantisk Campus Oslo», sto det å lese på TV2 nett i november 2011. Saken ble kommentert av daværende rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, og daværende direktør ved OUS, Jan Erik Thoresen. I samme intervju uttalte prosjektdirektør for OUS, Andreas Moan, at motorveien nedenfor Rikshospitalet kanskje kunne legges i tunnel og at man på sikt muligens også kunne flytte Radiumhospitalet til området.

Hypotesen om et helsebyråkrati som unndrar seg demokratisk kontroll og styring

Slagstad skriver i dagens Aftenposten: «Derfor har HSØ nå lansert en «belysning», som konkluderer med at Ullevål-alternativet vil bli 13 milliarder dyrere og ta syv år lenger å realisere (Aftenposten 29. mai). Dette ganske egenartede Ullevål-alternativet bygger imidlertid på en helt ny forutsetning, nemlig at hele Rikshospitalet flyttes til Ullevål».

Å lansere dette som en «ny forutsetning» er ganske eiendommelig fra Slagstad sin side. Her hopper altså professoren bukk over den til nå 34-år lange politiske prosessen om å samordne Rikshospitalet og Ullevål, samt det etter hvert svært så velkjente 2008-vedtaket i HSØ om at regionsfunksjoner i Oslo skal samles. Et oppdrag forankret i Stortinget og deretter gitt av Regjeringen til HSØ ved daværende helseminister Sylvia Brustad. Og i realiteten: Enten å samle regionsfunksjonene på Gaustad eller på Ullevål. Begge muligheter er så langt vurdert, p.t. er Gaustad i lead. Så får vi se hva det blir til slutt.

Det at Slagstad fortsatt hamrer løs på «doldisen» Erikstein, vitner også om at han ikke har fulgt med i timen underveis og i hvert fall ikke siden 2016: Da beslutningen om Aker, Gaustad, Radium og avvikling av Ullevål ble lansert av HSØ og regjeringen. I alle fall burde følgende administrative-politiske bukett og navn vært med i Slagstads analyse, listet kronologisk: Stener Kvinnsland, Cathrine M. Lofthus, Bent Høie, Siv Jensen, Erna Solberg, Gunnar Bovim og Svein Gjedrem. Inkludert høringene som har vært om OUS-utbyggingen i Stortinget, i Oslo kommune osv. Gjerne også nevnt Helsekomiteen på Stortinget sin behandling av en ny fullstendig Ullevål-utredning fra 2019. Kanskje også hektet på Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen. Og for å øke underholdningsverdien kunne han jo for eksempel nevnt navn som Jan Vincents Johannessen/Arthur Buchhardt og den ukuelige Aker-forkjemperen Jan Bøhler. For ikke å snakke om de utrettelige, dyktige og til tider høyrøstede damene i Aker Sykehus Venner.

Og havet av faglige utredninger, prosjektgrupper, arbeidsgrupper, rapporter, tillitsvalgtsmøter og eksterne kvalitetssikrere som har arbeidet underveis de siste 8 årene. Riktignok riggede og ubrukelige skinnprosesser, hvis man leser Slagstad riktig. Artig nok fremhever Slagstad den nylig utgitte rapporten «Parksykehuset Ullevål» i sitt innlegg der han prøver å belyse fravær av demokratiske prosesser i det offentlige sykehus-Norge: I realiteten en skyggerapport laget av et privat initiativ og dermed fremstilt helt utenom alle formelle og legitime linjer og arenaer i OUS-prosessen. HSØ svarte klokelig at de skulle lese den grundig. Men som de doldisbyråkratene de er, kunne de med letthet svart at den var «non grata» i en offentlig prosess som dette.

Politisk sett har OUS-prosessen vart i 34 år, siden Norbom-utvalget ble opprettet i 1984 og frem til i dag. Selve fusjonen av OUS og planleggingen av nye sykehusbygg i Oslo har til nå vart i 10 år. Som tidligere nevnt på denne nettsiden, så er det like fascinerende som det er ubegripelig. Å skille politikerne fra doldisene og doldisene fra politikerne i dette bildet er jaggu ikke lett. Den skal Slagstad ha. Og i mellomtiden venter byens, regionens og landets pasienter fortsatt på nye og tidsriktige sykehusbygg i Oslo.

Slagstads innlegg i dagens Aftenposten leser du her: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/JopjOJ/Spillet-om-Ulleval-sykehus–Rune-Slagstad

14. juni 2019.

Reklamer
Publisert i Ukategorisert.

3 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s