Redd Ullevål sykehus og spar 20 milliarder?

Bruke 40 milliarder når alle ansatte er imot?
Vi hører politikere si at hvordan kan man i alle dager gjennomføre en byggeplan for OUS, som de tillitsvalgte sier at alle de 23.000 ansatte er imot? Ja kanskje med unntak av noen hundre medlemmer i den lille fagforeningen Parat da. Dette er selvsagt retorikk fra fagforeningene i OUS sin side, der særlig politikerne på venstresiden og vinglepartiet Venstre så langt har bitt på. Og i dag leser vi at populistene i Oslo Frp kjenner på presset og sier det samme. De vil ha seg frabedt avvikling av Ullevål sykehus. For hele verden er jo imot dette. Men å sette likhetstegn mellom fagforeningene i OUS sitt fagpolitiske ståsted i byggesakene i OUS og hva de 23.000 ansatte faktisk mener om nye bygg i OUS, er og blir søkt.

Vil ikke ansatte og pasienter ha nye bygg?
Situasjonen er selvsagt vesentlig mer nyansert enn som så. For også jeg har snakket med ledere og ansatte i OUS og jeg snakker fortsatt med helsepersonell som verken kjenner til detaljene i eller bryr seg så veldig om de fagpolitiske ståstedene til foreningene de betaler kontigent i. Men de bryr seg veldig mye om murpussen som drysser fra taket i de dårligste byggene, muggsoppen, rottene som av og til dukker opp i gangene og de delene av medisinsk teknisk utstyr/IKT som enten er utdatert eller ikke fungerer som de skal. Dette er helsepersonell som ønsker nye bygg og topp moderne fasiliteter, og som ikke er så opptatt av prestisje, tomtevalg og høyden på byggene. Og mange har allerede ventet på disse nye byggene i 10 år, de er trolig veldig lei av både gjentatte utsettelser og vedvarende støy i organisasjonen. Og hva med pasientene og pasientforeningene? Har media og politikerne som akkurat nå rister veldig på hodet, spurt pasientene om viktigheten av at nye bygg kommer kjappest mulig på plass. Ja for de er vel også ganske lei av å vente, mens de ligger på seksmannsrom med forheng med felles toalett, bad og dusj: Ja bare gå ut på gangen, ta til høyre og så finner du det.

Tomtene behandler ikke pasienter
For det er ikke verken de geografiske stedene Gaustad eller Ullevål som skaper faglig eksellense og god pasientbehandling: Det er i fagpersonenes hode og hender kompetansen, ferdighetene og evnen til teamarbeid sitter, ikke i byggene eller på tomtene. At en del ansatte vegrer seg å flytte fra stedet de jobber på akkurat nå, og kanskje ikke ønsker å flytte fra Ullevål til Gaustad eller Aker Sinsen, det kan alle forstå. For de aller fleste av oss vil jo helst jobbe slik vi er vant til og opplever at vi behersker. Nye bygg, nye kollegaer og nye datasystemer er jo en terskel. For oss alle. Men så går det likevel stort sett over og ganske så bra.

Fagmiljøenes uvurderlige eliter
Og så er det noen få grupper blant alle disse dyktige 23.000 ansatte, som har særlig påvirkningskraft. Som grunnet deres usedvanlige faglig styrke og dyktighet, gir dem rask aksess til både ledelsen i OUS og HSØ, i media og blant politikere. Våre ypperste fagmiljøer ved hhv. Rikshospitalet og Ullevål, som i sin tradisjon og sitt virke egentlig er ganske ulike: Der de av gruppene som tilhører Rikshospitalet, i hovedsak jobber elektivt (minus eksempelvis deler av organtransplantasjonsvirksomheten), mens gruppene på Ullevål jobber vesentlig mer akutt. I gruppene på Rikshospitalet har alle doktorgrad, mange er professorer, mens Ullevål på sin side har en større andel praktikere. Å samlokalisere deler av disse eminente høyspesialiserte miljøene på begge sider av ringveien, er det selvsagt mange som er imot. Du trenger ikke være tungt skolert i verken ledelse eller organisasjon for å forstå akkurat det.

Og skal jeg virkelig driste meg til noen spreke påstander, så må det være at for eksempel thorax-, nevro- og traumemiljøene ved Ullevål kan oppleve seg utfordret av Rikshospitalets aller beste spisskompetanse og tunge forskningskompetanse på disse fagområdene. Og selvsagt kan vi tenke vice versa: At den usedvanlige spisskompetansen ved Rikshospitalet som er vant å jobbe elektivt (planlagt, ikke akutt) kan kjenne seg utfordret av det tempo og den intensitet som kjennetegner traume- og akuttmiljøet ved Ullevål. Ullevåls usedvanlige teamarbeid. Der «primadonnaer» ikke bare kan gjøre som de vil, men må jobbe på linje med de andre i en stringent teambasert og trenet modell. Jada, jeg setter det på spissen og noen blir sikkert i harnisk av det jeg skriver akkurat nå. Men vi får tåle det, for i slike heftige debatter som OUS-saken nå har blitt må man gjerne være det for å få frem sitt argument. Men også disse toppfolkene tåler nok et lite flytt til den ene eller andre siden av ringveien, dersom årsaken bak er en tilstrekkelig god sak for samfunnets del. Og hvis lønnen de får kommer til å bli den samme, kanskje til og med noe høyere.

Kan ikke ledelsen bare la dem være i fred?
Men hvorfor kan man ikke bare slutte å krangle og la sykehusene være der de er og la fagfolkene fortsette å gjøre det de kan og gjør så bra? Jo fordi det oppdraget OUS fikk av et stort flertall av politikerne og sin eier i 2008, sa at disse fagmiljøene må jobbe tettere sammen og utvikle medisinen, faget og forskningen til nye høyder – sammen. Benytte sine samlede ressurser enda bedre, gjøre vaktberedskapen mindre sårbar og dele på særlig kostbart medisinteknisk utstyr: Samlokalisere. Og da kreves det beslutninger, evne til å skjære igjennom. Særlig når prosessen har vart i 10 år, med tonnevis av utredninger underveis og stadig ett skritt fram og et par tilbake. For lederskap i sykehus handler om å utvikle og forbedre, ikke konservere og tekkes fagforeninger i ett og alt. Og hvis ikke disse beslutningene tas, da stopper offentlige prosesser opp. Nye utredninger, nye debatter, kronikker og enda flere pasienter og ansatte som rister på hodet og lurer på hvorfor de nye byggene aldri kommer.

Hvorfor i huleste utredet man Gaustad?
At man har jobbet for å samlokalisere toppmiljøer som thorax, nevro, traume, transplantasjon mv ett sted ved å utvide på Gaustad, er jo selvsagt fordi bygningsmassen der oppe er vesentlig nyere og mer helhetlig planlagt enn på Ullevål. Og man gjorde tilsvarende studier for å se om man heller burde samle på Ullevål. Men Ullevål er et lappeteppe og en labyrint. Dagens bygninger og grunnforholdene der har blitt gjennomgått, ref. den omfattende rapporten fra Multiconsult. Lav teknisk standard, plassering av nybygg er vanskelig på grunn av fredning og vern. Under bakken ligger det potensielle overraskelser. Alle risiki utredet og gjennomgått, gav til slutt OUS og HSØ svaret om at Ullevål innebærer en høyere risiko enn bygging på Gaustad- og Aker-tomtene. Helseministeren, som hele veien har vært orientert og vist god forståelse for OUS sine særlige byggutfordringer, gav sin støtte. Det samme gjorde finansministeren.

Ikke ta morgensolen vår
Og så har vi tillitsvalgte og politikere som er i harnisk over planlagte høyhus på Gaustad. Og tomten – den er totalt uegnet og alt for liten. Dessuten, hva med de vakre omgivelsene i Gaustadbekkdalen, markagrensen og noen av Vinderns priviligerte naboer som kan miste litt av morgensolen sin? Nå er det jo en gang slik at fordelene ved høyhus tenkt for sykehusvirksomhet, handler om nedkorting av avstander og effektiv logistikk. Slik de mest erfarne sykehusarkitektene i Norge presist påpeker. P.t. er det tegnet inn 90.000 kvm på Gaustad i front av Rikshospitalet, selv om skissene sikkert endrer seg. Det er mye, det er en vesentlig supplering av det store bygget som allerede ligger der, med sine tekniske mellometasjer som gir god fleksibilitet for fremtidige tilpasninger.

Dermed viser det seg at den lille flekken av en tomt på Gaustad, likevel rommer et stort sykehusbygg, nettopp fordi man går i høyden. På fast fjell. Slik hovedblokken ved Haukeland i Bergen også er utformet med omkringliggende bygg. Mange synes at Haukeland er en stygg og sjenerende betongmastodont liggende midt mellom Bergens flotteste og dyreste boligstrøk. Like under Bergens vakreste fjell Ulriken. Men det tåles, fordi det er byen og vestlandsregionens viktigste sykehus. Samfunnet skjønner og gir aksept, fordi det befolkningen er aller mest opptatt av er en best mulig pasientbehandling hvis de blir syke eller skadd. At de beste fagfolkene er samlet på ett sted, akkurat der. På Haukeland, for de som er pasienter der og for deres pårørende. Og slik kommer nok samfunnet også til å tenke når det gjelder høyhus på Gaustad, hvis konklusjonen til slutt peker dit.

Nye og sterkere lyktestolper på Ullevål-tomten
Og hvis «belysningen» av Ullevål-alternativet som nå utføres, likevel viser at tomtene er bedre egnet enn Gaustad, dvs. at alle foreliggende rapporter fra Ullevål må omskrives og suppleres, ja så får vi kanalisere alle ressursene mot Ullevål i stedet og be anleggsmaskinene sette i gang fort som svint. For nye bygg haster. Men å tro at det blir billigere enn Gaustad, er selvsagt naivt. For det holder ikke med det ene klinikkbygget på Ullevål som Gaustad-motstanderne sier er «the solution»: Vi sparer 20 milliarder sier de.

Glem det. For dersom Gaustad-alternativet faller, så må det bygges både stort og avansert på Ullevål slik at viktige deler av de høyspesialiserte fagmiljøene ved dagens Rikshospital kan flytte ned dit. For koblingen av disse miljøene med Ullevåls høyspesialiserte tjenester, er som nevnt selve kjernen i OUS-oppdraget fra 2008. Og da må det rives og saneres ganske heftig på Ullevål-tomten, det må settes juridiske ressurser inn mot oppheving av vern og fredning og det blir selvsagt et interessant spetakkel å følge med på. Og kanskje de allerede utredede risiki ved Ullevål, før det for alvor gikk politikk i saken, ender opp med at Ullevål til og med blir dyrere enn Gaustad-alternativet. Den som lever får se.

Pasientene i Norge trenger byggene og topp moderne utstyr
Infrastrukturen og det medisintekniske utstyret vi trenger, og fortjener, kommer uansett tomtevalg til å koste skjorta. Gaustad eller Ullevål: Samfunnet må forberede seg på at det nye OUS, som allerede er sterkt på overtid, kommer til å koste i størrelsesorden 40-60 milliarder. Kanskje mer. Likevel er ikke dette mer penger enn to til tre årlige driftsbudsjetter for dagens store og tungrodde OUS til sammen, med gamle bygninger og ineffektive pasientforløp. Og når vi trekker parallell til de astronomiske summene den norske stat investerer i veiutbygging, eller hvor mye staten nå bruker på å heve en 5 milliarders fregatt som sannsynligvis vil ha null verdi på land, så er det kanskje ikke så galt. Vi snakker jo tross alt om hele landets viktigste sykehus, ja hele Norges medisinske og kirurgiske bakvakt: OUS.

Hvem avvikler sykehusbygg før man vet pasientene er ivaretatt?
Og uavhengig om det blir Ullevål som tømmes for fagfolk, eller om det blir deler av Rikshospitalet på Gaustad som blir tømt når de nye byggene en gang i fremtiden står ferdig: Så må selvsagt OUS, HSØ, helseministeren og finansministeren ha en beredskapsplan som sikrer at den samlede kapasitetsutfordring i hovedstaden i årene som kommer, inkludert Groruddalens bydeler og Oslo sør, alltid blir ivaretatt. For man stenger vel ikke sykehusbygninger i Norge, før man kjenner seg sikker på at pasientene i alle bydeler og landsdeler får den likeverdige pasientbehandlingen vi har rett på, både iht. helselovgivningen og de nasjonale målene for helsetjenesten.

Like fascinerende som ubegripelig
Politisk sett har OUS-prosessen vart i 34 år, siden Norbom-utvalget ble opprettet i 1984 og frem til i dag. Selve fusjonen av OUS og planleggingen av nye sykehusbygg har til nå vart i 10 år. Det er like fascinerende som det er ubegripelig. Våre eneste statsbærende partier i Norge, Høyre og Arbeiderpartiet, har vist politisk lederskap og stamina i en svært krevende omstillingsprosess for Oslo-sykehusene og i en stadig mer fascinerende politisk debatt. Så får vi se om de to statsbærende partiene klarer å stå løpet ut. Jeg tror de gjør det.

15. februar 2019.

Reklamer

10 kommentarer

Legg igjen en kommentar

  1. Nedleggelse av Aker lå ikke inne aim noe premiss for Ahus-utbyggingen, denne ideen kom til mye senere, og ikke fra politisk nivå, men fra HSØ. Den viste seg å være like dårlig som kritikerne , blant dem meg, fryktet. Ti år er lenge, men de siste seks har vi brukt på å forfølge en ide, om storstilt utbygging på Gaustad, som ble beskrevet som umulig allerede i 2011. Enkelte av oss mener at det er sløsing med tid og ressurser.

    • Ja det er mulig Christian. Jeg mener jeg har sett noe om dette i et eldre stortingsdokument (2003-2004) knyttet til beslutning og bevilgning for oppstart Nye Ahus, men kan ikke finne det. Follo var i alle fall på agendaen allerede da. Men som du skriver var det HSØ under Mikkelsen som konkretiserte fremtidig bruk av AHUS og påbegynt avvikling av Aker sykehus (overflytting av befolkningsgrunnla til sammen 160.000). Så kom dette med Samhandlingsreformen (BHH) og Aker som plutselig samhandlingsarena for OUS og Oslo kommune. Historien om Aker er ikke akkurat State of the Art og noen bør sette seg ned å oppsummere løpet fra 2003 og fram til i dag. Jeg har ikke kapasitet p.t, men kanskje Legeforeningen kunne bidratt her. Poenget må være slik jeg oppfatter at vi begge er opptatt av, at man dokumenterer og lærer av slike offentlige prosesser, der man dekker og lager storyline for prosessen og skjæringspunktet administrasjon/politikk. Når det gjelder Gaustad så kom den som følge av at Hatlens plan ble lagt til side. Thoresen var den første til å snakke om Campus Oslo sammen med Ole P. Ottersen høst 2011. Den første til å uttale seg om tunnel og mulig Rad til Gaustad (litt av et spetakkel ble det) var Moan til Tv2. Thoresen fikk ikke AD-jobben permanent, resten er historie. Men alt dette ble altså sagt før Erikstein tiltrådte, sjekk blant annet doku hos TV2 med flere. Før jeg sluttet i OUS luftet jeg for Erikstein at «noen må skrive doku. av historien om foranledningen til OUS og gjennomføringen av OUS-fusjonen og bygg-prosessene». Dette er en av Norges største og lengstvarende offentlige omstillingsprosesser og den såkalte følgeforskningen (ble avsatt 6 millioner NOK til formålet i HSØ) ble aldri noe av. UiO var tiltenkt oppgaven, det ble gjort noe feil i selve innkjøpsprosessen, og etter det har det vært stille. Da står vi igjen med rapportene fra RR og et kobbel av kronikker og innlegg fra deg, meg og en rekke andre. Samfunnet må lære av slike prosesser, det mener jeg er demokratisk selvsagt. Tar gjerne en uformell prat om hvordan et slikt arbeid kunne blitt stablet på bena/hvilke aktører som kunne være aktuelle for en slik dokumentasjon. God helg til deg.

  2. Litt underholdende at du skriver «For man stenger vel ikke sykehusbygninger i Norge, før man kjenner seg sikker på at pasientene i alle bydeler og landsdeler får den likeverdige pasientbehandlingen vi har rett på, både iht. helselovgivningen og de nasjonale målene for helsetjenesten».
    En kunne tenkt at dette var et sarkastisk spark til den uoverveide og uforsvarlige nedleggelsen av Aker, med tilhørende kaos og innkvartering av pasienter i ambulansegarasjen på Ahus, etterfulgt av en avlastningsavtale med Diakonhjemet som nå er inne i sitt 6. år, hvor pasientene skyfles mellom sykehus i drosje (uten felles journal). Men det er vel ikke dette du sikter til? At man nettopp har gjort akkurat det, og ser ut til å kunne komme til å gjenta det?

    • Jeg oppfatter at du og jeg tilbake til 2012 har vært relativt samstemt i oppfatningen av planleggingen bak og resultatet av den såkalte Ahus-prosessen mellom OUS og Ahus. Den såkalte nedleggingen av Aker var jo rent politisk knyttet til vedtaket om å få lov til å bygge nye Ahus i hine hårde dager. Forstå det den som kan. Håndteringen av Aker før og etter OUS kunne vi brukt mye tid og trykksverte på begge to. Som tidligere sagt mener jeg at helsetjenesten og sykehusene må lære av all historikk, opptre som lærende organisasjoner i praksis. Det skrev jeg også i en Aftenposten-kronikk i 2012, tilgjengelig på min nettside. Når jeg skriver det i siste innlegg som jeg gjør, så er det for å påminne både administrative og politiske aktører om akkurat det. Noen ganger er den administrative og den politiske hukommelse kort. Det bør den ikke være. Vi må komme videre, på samme måte som jeg mener det er viktig å komme videre med nye bygg i Oslo. Utredningene har vart i 10 år, stadige nye utredninger koster. Politisk har prosessen vart i 34 år, som jeg også skriver i mitt innlegg. Holder nå.

  3. Jeg forsto ikke svaret ditt Morten, er du engasjert, i form av at du har påtatt deg et oppdrag for HSØ /OUS eller andre? Eller er du engasjert i form av samfunnsengasjement (altså uten gasje)?

    • Hei Christian. Mitt svar var SoMe-style. Siden du gjentar spørsmålet skal jeg svare deg på nytt og på en formell måte. Jeg bekrefter at MORTEN MEYER EFTF. p.t. ikke har oppdragsgiver(e) knyttet til utviklingen av Oslo-sykehusene, verken på HF-, RHF-, dep- eller andre administrative/politiske nivå knyttet til helsetjenesten, det samme gjelder for interessegrupper og politiske organisasjoner. Meyer er heller ikke ansatt på annen måte i nevnte virksomheter. Foretaket er p.t. i en oppbyggingsfase og vurderer ulike formelle samarbeidsflater og tilknytninger. Innehaver er for øvrig generelt samfunnsengasjert, med særlig vekt på helsepolitikk, arbeidslivspolitikk og internasjonale spørsmål.

  4. BÆM! 👏👏👏
    Denne burde bli pensum og filtrering før mediekarusellen, som ikke har plassbegrensninger, drar i gang en ny sesong om OUS. Jeg har selv gått løypa med min hjernesvulst og lysløypa mangler dessverre en del pærer fra Ullevål til Gaustad og Radium.

    • Jeg er uavhengig og engasjert i helsepolitikk Christian. Med en viss bagasje naturligvis. Jeg liker å teste ut påstander basert på observasjoner og erfaring, og så pleier jeg å lese motargumenter med interesse tilbake. Dere er dyktige.

  5. Tør man håpe på å få en helseminister som tenker med innsiden av hodet ? Tror Høie tenker med pungen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s